Matt 28,18-20
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett
Hebr 3,1-18
Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i det himmelske kallet, se på Jesus, den utsending og øversteprest som vi bekjenner. 2 Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var trofast i hele Guds hus. Men Jesus ble verdig til å få større ære enn Moses, slik den som bygger et hus, får større ære enn huset. Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt. Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes. Men som sønn er Kristus satt til å styre hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av. Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde som under opprøret, den dagen de utfordret meg i ørkenen. Der utfordret fedrene deres meg, de satte meg på prøve, enda de hadde sett mine gjerninger i førti år. Derfor fikk jeg avsky for denne slekten og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!
Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen. Når det heter: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret, hvem var det da som hørte, men likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt, ledet av Moses? Og hvem var det han hadde avsky for i førti år? Var det ikke dem som syndet og ble liggende som lik i ørkenen? Ja, hvem var det eden gjaldt da han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de ulydige? Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn
4,1-11
La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder. For det gode budskapet er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det. Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa:
Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!
Guds gjerninger var riktignok fullført da verdens grunnvoll var lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger. Men her sier han: Aldri skal de komme inn til min hvile! Altså står det fortsatt igjen at noen skal komme inn til hvilen. For de som først fikk det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet. Derfor fastsetter han på nytt en dag: «i dag», når han lang tid etter gjennom David sier dette som vi alt har nevnt: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde.
For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine. La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet.
Åp 14,12-13
Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.
Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»