28.09.20 skulle jeg lese min bibel, så følte jeg Gud sa: «Les 2 Korintierbrev 6».
Etter lesning opplever jeg dette kapitlet som svært radikalt og spennende. Her forteller Paulus først om sin overgivelse til ikke å «ta imot Guds nåde forgjeves». Jeg tror det innebærer minst to aspekter: Han tar selv imot Guds nåde til å leve som et Guds barn. Han tar også imot Guds nåde for å formidle det videre til andre. Han beskriver hvordan han gjør det, og hva det innebærer av kamp, motstand og prøvelser.
Deretter deler han hvor viktig det er å stå sammen i det kristne fellesskapet, og at det er et fellesskap av de som har en felles tro på Bibelens Gud.
Så siterer han to steder i GT.
2 Kor 6,16-18: Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Derfor sier Herren: Dra bort fra dem og skill dere fra dem. Rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg vil være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, den allmektige.
Så kommer oppfordringen:
7,1: Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.
Jeg stoppet skikkelig opp ved følgende: «Jeg vil bo og vandre midt iblant dem».
Jeg har en enorm lengsel i mitt hjerte: At Gud kommer så nær til hans folk på et geografisk sted at Han vil bo og vandre der. Det er jo en beskrivelse som minner om da Jesus gikk på jorden. Han bodde blant disiplene og sine etterfølgere og vandret med dem. Folket og området ble berørt sterkt. De opplevde hans kjærlighet, hans visdom, tegn og under, tilgivelse og frelse.
På pinsedag kom han til en flokk som var adskilt fra verden. De var i bønn og overgivelse på øvresalen i Jerusalem. Så kom Den hellige ånd, og Gud tok bolig i Jerusalem blant sitt folk, og han vandret med dem.
Han vil gjøre det igjen, ved sin Ånd, i sitt «levende tempel» av de troende her på jord. Det skjedde i Azusa street i 1905. Det skjedde i Wales, på Hebridene… Det skjer flere steder i verden i dag.
Jeg opplever teksten gir oss noen utfordringer: Komme sammen i det kristne fellesskapet, tett og nært – vente på Gud – lytte til Guds ånd – leve rent – bekjenne synd – fullføre helliggjørelse.
Når et fellesskap lever slik, så vil det etter hvert skje at Gud velger å opprette sin bolig og vandrer iblant oss. Hans sterke nærvær kommer blant oss.
Måtte det komme til kommunen der vi bor, og i voksende grad prege vårt nærmiljø og vår nasjon!!
Vår forberedelse: Overgi oss til Gud – til hans ord. Overgi oss til kristne søsken. Stå sterkt sammen i ydmykhet, renhet, ærlighet. Lengte etter at Gud kommer med sitt himmelske nærvær og sin kraft. Da vil det ved et punkt komme et dramatisk scenario der himmelen kløves og Gud stiger ned for å bo i dette fellesskapet (tempelet), og vandre sammen med flokken. De kristne vil settes i brann, og livet flyte ut til omgivelsene med ekthet og kraft. (Es 64,1-4)
«Gud, la din vilje skje, la ditt rike komme!»
Posted in Bloggpost
