Stange Frikirke har i høst (2020) satset primært på å dele menigheten inn i smågrupper. Det er nok primært fordi vi opplever at Gud har ledet oss til det; ved tiltale på flere måter. Lederne har kjent på det når de er sammen – flere i menigheten har tatt til orde for det – på «lyttemøter» våren 2020, der menigheten kom sammen for å høre fra Gud, ble dette vektlagt. Her er noen viktige hensikter med gruppene: Styrke fellesskapet med Gud, med hverandre, og med mennesker rundt oss i samfunnet. I gruppemøtene er Guds ord en sentral ressurs.
Den gruppen jeg er med i har valgt å lese et kapitel i Apostlenes gjerninger til hver gang. Man leser kapitlet gjennom uken. Vi oppfordrer hverandre til å leve i teksten og la den virke på vårt hjerte. Når vi kommer sammen ukentlig så deler vi det som har talt spesielt til oss. Lovsang er viktig.
Her er noen tanker om Apg og første kapitel. Boken er skrevet av Lukas. Han var lege. Han var en nær medarbeider til Paulus, og hadde adgang til mange personer og kilder. Boken er sannsynligvis skrevet da han var sammen med Paulus i Rom, der Paulus var fange der de siste to år av sitt liv.
Boken uttrykker den store overgangen fra misjon blant jødene, til misjon blant hedninger.
Bokens program finner vi i Apg 1,8: Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
La meg så dele det jeg opplever ble viktig for meg i kapitel 1. Her beskrives det hvordan de ventet! De var samlet ofte, sannsynligvis lenge. Hva ventet de på? De ventet på at Den hellige ånd skulle komme over dem. De skjønte ikke hvordan det skulle skje. Men Jesus hadde tydelig bedt dem om å vente. Kanskje var de også samlet i smågrupper, da det står i Apg 2,1 at da pinsedagen kom var de samlet på ett sted. De var ca. 120 alt i alt. De holdt trofast sammen i bønn. Da pinsedagen kom var alle samlet. Og da kom Den hellige ånd over dem med enorm kraft.
Hvis man leser vekkelseshistorie, så kan man se noe liknende som en foranledning. Noen samles i bønn, trofast, regelmessig, over lengre tid. Antallet som samles øker gjerne. Så ved et punkt så er det som om Himmelen åpnes over dem, og «Gud tar over»… Ill: Asuza street, Hebridene, Wales, m.fl.
Jeg blir gjennom Apg 1 utfordret og oppmuntret til å søke Gud trofast – til å gjøre det sammen med en smågruppe på et lokalt sted – til å oppfordre til å søke sammen med flere Guds folk i området for å vente på Gud, be, lytte, søke. Jeg ønsker å være bevisst at uten Guds ånd så kan vi svært lite gjøre. Men vi kan prioritere å leve slik Gud ønsker og liker: Søke Hans fellesskap og hjerte – søke søsken – vise omsorg og kjærlighet – søke Guds ord – ønske om å vokse i hellighet, nærhet – være klar til å lyde når Han ber oss om å gjøre noe.
Jeg tror at når vi blir en «tilstrekkelig flokk» på et lokalt geografisk sted som ett i hjerte og sinn lever for Gud, så kommer Han nært til oss med sitt nærvær, og da forløses Hans mektige kraft, slik at vi kan være hans vitner til Stange, Hamar, Løten, Innlandet og utover våre grenser.
Det samme vil gjelde for alle kristne fellesskap i alle områder av vår nasjon.
Utfordring
Hvem vil vente? Hvem vil be? Hvem vil erkjenne at uten Hans mektige og praktiske nærvær blir det lite resultater? Hvem vil søke sammen med tros-søsken? Hvem vil la seg bruke til hva som helst Gud kaller oss til?
Posted in Bloggpost
