1 Kong 8,54-55
Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen til Herren om nåde, reiste han seg opp foran Herrens alter, der han hadde ligget på kne med hendene utbredt mot himmelen. Stående velsignet han hele Israels menighet med høy røst og sa
18,42b
Og Elia gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne
2 Krøn 29,28-30
Hele forsamlingen bøyde seg og tilba mens sangen lød og trompetene klang, og det varte til ofringen var slutt. Da de var ferdige med ofringen, falt kongen og alle som var sammen med ham, på kne og tilba. Så bød kong Hiskia og stormennene at levittene skulle lovsynge Herren med ord av David og seeren Asaf. Og de sang lovsanger med stor glede og bøyde seg ned i tilbedelse
Sal 22,29-31a
For kongeveldet hører Herren til, han hersker over folkene. Alle mektige på jord skal tilbe ham, alle som stiger ned i støvet, skal bøye kne for hans ansikt. Men jeg lever for ham. Min ætt skal tjene ham.
95,5-7a
Havet er hans, han har skapt det, hendene hans har formet det faste landet.
Kom, la oss knele og kaste oss ned, bøye kne for Herren, vår skaper!
For han er vår Gud, vi er folket han gjeter,
Es 45, 22-24a
Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.
Ved meg selv har jeg sverget, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke vender tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg.
Om meg skal de si: «Bare hos Herren er rettferdighet og styrke.»
Klag 3,41
La oss løfte hjerte og hender til Gud i himmelen!
Dan 6,11-12
Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort. 12 Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud
Luk 22,39-42
Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»
24,50-53
Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud
Apg 7,59-60
Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.
9,40
Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, så på Peter og satte seg opp
20,26
Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba
21,5-6b
Da vi hadde tilbrakt disse dagene der, brøt vi opp og dro videre. Alle fulgte oss ut av byen, også kvinner og barn. På stranden knelte vi og ba før vi tok farvel med hverandre
Rom 14,10-12
Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud. Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud
Ef 2,20 – 3,1
Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld
3,14-15
Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord
Fil 2,9-11
Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.
I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!