1 Mos 1,1-2
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
2 Mos 19,10-22
Herren sa til Moses: «Gå til folket. Du skal hellige dem i dag og i morgen, og de skal vaske klærne sine. Den tredje dagen skal de holde seg klare, for på den dagen skal Herren stige ned på Sinai-fjellet for øynene på hele folket. Du skal trekke opp en grense foran folket og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved foten av det! Hver den som rører ved fjellet, skal dø. Ingen hånd må røre ham. Han skal steines eller skytes. Enten det er et dyr eller et menneske, skal det ikke få leve. Når det lyder et langt hornstøt, kan de gå opp på fjellet.» Så gikk Moses ned fra fjellet til folket. Han helliget dem, og de vasket klærne sine. Han sa til folket: «Hold dere klare den tredje dagen! Kom ikke nær noen kvinne!»
Da det ble morgen den tredje dagen, tok det til å tordne og lyne. En tung sky la seg over fjellet, og det gjallet høyt fra bukkehorn. Alt folket i leiren skalv av redsel. Men Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. Lyden av bukkehorn ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst.
Da steg Herren ned på toppen av Sinai-fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp. Herren sa til ham: «Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se! For da kommer mange av dem til å falle. Selv prestene, som ellers får tre fram for Herren, må hellige seg, for at Herren ikke skal bryte inn blant dem.»
40,33-38
Så reiste han forgården rundt boligen og alteret og hengte opp teppet foran porten til forgården. Slik fullførte Moses arbeidet. Så dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen. Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen, fordi skyen hadde tatt bolig over den og Herrens herlighet fylte boligen. Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp og dro videre på sine vandringer. Men når skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg igjen. For Herrens sky lå over boligen om dagen, og om natten lyste den som ild for øynene på hele Israels hus, så lenge vandringen varte
3 Mos 9,22-24
Aron løftet hendene over folket og velsignet dem. Så gikk han ned, etter at han hadde båret fram syndofferet, brennofferet og fredsofferet. Deretter gikk Moses og Aron inn i telthelligdommen. Da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket. Det fór ut ild fra Herren og fortærte det som var på alteret, både brennofferet og fettet. Da folket så det, ropte de høyt av glede og kastet seg ned med ansiktet mot jorden
Dom 6,19-21
Gideon gikk og gjorde i stand et geitekje, så tok han en efa mel og bakte usyret brød. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en krukke. Så bar han det ut under eiketreet og satte det fram for ham. Da sa Guds engel til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på klippen her og hell suppen over!» Han gjorde det. Så rakte Herrens engel fram spissen av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo ild opp fra berget og fortærte kjøttet og brødet. Og Herrens engel ble borte for øynene på ham
1 Kong 18,30-39
Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. Så satte han i stand igjen Herrens alter, som var revet ned. Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob, han som Herren hadde talt dette ordet til: «Israel skal være ditt navn.» Av disse steinene bygde han et alter i Herrens navn. Og rundt omkring alteret gravde han en grøft så stor at den svarte til en åker som tar to sea såkorn. Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden. Så sa han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang. Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann.
Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket skjønner at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen.» Da fór Herrens ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. Da folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
1 Krøn 21.26
Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte med ild fra himmelen over brennofferalteret
2 Krøn 7,1
Da Salomo var ferdig med å be, fór det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset
Es 64,1-4
Å, om du ville kløve himmelen og stige ned så fjellene skalv for degsom når ild setter tørre kvister i brann og ilden får vannet til å koke
Da skulle dine fiender få kjenne ditt navn og folkeslag skjelve for ditt åsynnår du gjorde under som ingen ventet og steg ned så fjellene skalv for degFra gammel tid har ingen hørt – det er ikke kommet oss for øreog ingen har sett med sitt øye noen annen gud enn degsom kan gjøre slike ting for dem som venter på hamDu møter dem som med glede gjør rett og tenker på hvordan du går fram
Es 40,1-5
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2 Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder.
En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud!
Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For Herrens munn har talt.
Matt 8,2-3
Nå kom det en mann som var spedalsk. Han kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks ble mannen renset for spedalskheten
9,29-30a
Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.» Og straks ble øynene deres åpnet
28,1-3
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø
Mark 5,41-42
Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring
7,34-35
Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent
13,35-37
Så våk da! For dere vet ikke når husherren kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen. Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende. Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»
Luk 2,8-10
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket
2,13
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang
9,29-30
Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia
24,3-5a
Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden
Apg 1,9-11
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
2,1-7a
Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de:
3,6-8a
Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring
5,7-11
Omkring tre timer senere kom kona hans inn uten å vite om det som hadde skjedd. Peter spurte henne: «Var dette alt dere fikk for jordstykket?» Hun svarte: «Ja, dette er alt.» Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.» Straks ség hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt
9,3
Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham
9,18
Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt
9,32-35
Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod. Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år. Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp. Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren
10,30
Kornelius sa da: «På denne tiden for tre dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klær foran meg og sa:
12,7
Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans
12,10
De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham
13,9-11
Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så trollmannen rett inn i øynene og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete? Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham
16,9-10
Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der
16,25-26
Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene
16,30-33
Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine
1 Tess 5,1-4
Men om tider og tidspunkt trenger vi ikke skrive til dere, søsken. For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv